matvareintoleransetest

Har du fordøyelsesplager eller magesmerter? Sliter du med lite energi, smerter i muskler og ledd eller ubalanser i stoffskiftet? Da kan det være smart å undersøke om kroppen din reagerer på maten du spiser. De kan vere årsaken til dine helseproblemer.

Danner immunforsvaret ditt antistoffer mot en eller flere matvarer?

En standard matintoleransetest måler IgA og IgG reaksjoner på 96 forskjellige matvarer.


IgA – slimhinne reaksjon.

Symptomer som kan være koblet til  IgA reaksjon:

Løs avføring/ diaré, kremting, rennende nese eller øyne etc. IgA reaksjoner kan gå tilbake ganske raskt (2-3 måneder) dersom man er konsekvent med eliminering av de reaktive matvarer.
 

IgG – forsinket reaksjon.
Ved IgG reaksjon vil det kunne gå opp til 3 dager før du får symptomer.  
Symptomer  som kan komme av IgG reaksjoner:
Hodepine, muskel/ledd smerter, forstoppelse/diaré, uren hud etc.
IgG reaksjoner virker mer langsomt, og bruker derfor lengre tid på å ”trekke seg tilbake”. Man må derfor holde seg borte fra de reaktive matvarer i minimum 3 til 18 måneder avhengig av hvor kraftig reaksjonen/utslaget er.

 
 
 
IMG_3785.JPG
Havregryn matintoleransetest.jpg

Hva er en matintoleranse?

En matintoleranse er ikke det samme som en matvareallergi. En allergi er en akutt reaksjon mens en matintoleranse er en reaksjon som oppstår i kroppens immunsystem i løpet av noen timer eller flere dager etter inntaket av matvaren. Man kan ha matintoleranse selv om man ikke har matallergi. Matintoleranse kan komme av «lekk tarm», det vil si at tarmen ikke filtrerer sånn som den skal.

Det er først når du har fjernet de matvarene du reagerer på, at du kan bli kvitt symptomene dine. Etter noen måneder, når immunforsvaret har fått «nullstilt» seg, kan du forsiktig prøve å reintrodusere matvarene. I enkelte tilfeller kan det også være at tarmen trenger å bygges opp igjen, helst ved hjelp av naturlig mat og naturlige kosttilskudd. Ta kontakt med Statera dersom du vil vite mer.


Logo-Lab1-Oficial.png
 

FETTSYREBALANSE TEST

Vi trenger både omega-3-fettsyrer og omega-6-fettsyrer, men faktum er at i kroppen så konkurrer de om samme reseptorer for opptak. Når vi får i oss store mengder omega-6 og lite omega-3, betyr det at omega-6-fettsyren vinner konkurransen om de samme reseptorene. Nettopp derfor er mange opptatt av balansen mellom de to fettsyrene. Det ideelle er derfor å øke inntaket av omega-3. Som omega-3, er også omega-6 umettede fettsyrer. Omega-6-fettsyrene finner vi hovedsakelig i planter og dyr fra landbruket. Planteoljer som soyaolje, maisolje og solsikkeolje har et spesielt høyt innhold av omega-6.

Omega-3-fedtsyrer.jpg
Linfrø fettsyrebalanse test.jpg

Vårt moderne kosthold med mye bearbeidet mat,  korn- og planteoljer gir oss et altfor høyt Omega-6 nivå. Vi anbefaler et sunt og variert kosthold med vill fet fisk, grønnsaker, frukt, bær og hele korn. Reduser inntak av omega-6 rike planteoljer og bearbeidet mat.

 

Omega-3-fettsyrene gir  opphav til forbindelser som motvirker betennelser i kroppen.